Skrive dialoger – hvordan gjør man det?

Hvordan får jeg frem det jeg vil at karakterene skal si i form av naturlige dialoger?

Dine karakterer er skapt spesielt for din historie. Du har sannsynligvis tenkt på hva de heter, hvordan de skal være, tenke og handle. For å få et ferdig manuskript er dette vanligvis ikke nok. Vi må lage noen hendelser rundt karakterene, og fremfor alt bør de snakke og tenke. Det er på tide å skrive dialoger!

  • Hva er en dialog? Når to eller flere av dine karakterer snakker med hverandre, har du en dialogsituasjon.
  • Hvorfor finnes det dialoger? En god dialog fører handlingen fremover, gir ny informasjon og lar leseren blir kjent med karakterene dine.
  • Hvordan skriver man dialoger?

Gode dialoger legges ikke merke til, men det gjør de dårlige! Stemmer ikke dialogene, kan de ødelegge en ellers god historie.

Velskrevne dialoger bør reflektere og gi et klart bilde av de involverte partene. Hva sier karakterene? Hvorfor blir det sagt? Hvordan sier de det? I dialogen kan det komme frem karakteristiske trekk ved en karakter som f.eks. alder, utdannelse, interesser og type person. Hvordan påvirkes situasjonen og de andre karakterene av det som blir sagt? Hvilke uttrykk bruker de? Hviskes det, eller ropes det? Når du utvikler og formulerer dialogene, kan det hjelpe å lytte litt til samtaler i hverdagen for å få inspirasjon til naturlige dialoger.

Karakterer må føles ekte og levende ut. Alle snakker på forskjellige måter, med forskjellige dialekter, toner, ordvalg, språk og kroppsspråk. Du bør inkludere dette i dialogene dine og være konsekvent, slik at karakteren snakker på samme måte gjennom hele manuskriptet.

Her får du fem tips på hvordan du kan ta dialogskrivingen til et nytt nivå:

1.

En dialog skal være lett å lese. Du må bestemme om du vil markere dine dialoger med en ny rad og sitatstrek (tankestrek) for hvert nye innspill/hver nye taler, eller om du vil sette det som sies innenfor anførselstegn.

Eksempel:
Enten skriver du slik:
– Takk for kaffen, sa Nina.
– Vær så god, svarte Tiril.

Her er det lett å vite hvem som er mammaen som snakker med barnet sitt, og hvem er tenåring og henvender seg til kompisen sin, ikke sant?


2.

Gi hver karakter sin egen stemme. Den naive videregående-eleven høres ikke ut som rektor, og en mann i 70-årene bruker andre ord og uttrykk enn en kvinne på 25 år. Skriv gjerne en bakgrunnshistorie for karakterene dine, slik at du vet hvor de kommer fra og hvilke erfaringer de har. Da er det lettere å vite hvordan de uttrykker seg, noe som gjør dialogskrivingen enklere.

Eksempel:
«Halla, har du fikset alt til festen?»
«Hei lille venn, føler du deg bedre?»

Her er det lett å vite hvem som er mammaen som snakker med barnet sitt, og hvem er tenåring og henvender seg til kompisen sin, ikke sant?


3.

Du har sikkert hørt uttrykket «Show, don’t tell«. I denne sammenhengen betyr det at det er mer interessant for leseren hvis du viser eller spiller ut en situasjon, enn om du beskriver den.

Eksempel:
«Jeg driter i de jævla tipsene dine!» brølte Jesper sint.
At han ikke er glad, er så åpenbart at ordet «sint» ikke er nødvendig.

For å gi leserne mer informasjon og ta handlingen fremover, kan du f.eks. skrive dette:
«Jeg driter i de jævla tipsene dine!» skrek Jesper og smalt døren bak seg.


4.

Dialogene skal føles realistiske og helst tilføre noe nytt i handlingen. Ikke la karakterene dine snakke om ting de allerede vet. Den informasjonen som leseren trenger, men som karakterene dine allerede har, må du pakke inn på an annen måte.

Eksempel:
Dette er ingen elegant løsning for å informere leseren om familieforhold:
«Som du har visst siden du var fem år, er ikke den blonde mannen du har vokst opp med din biologiske far», sa mamma til meg.


5.

Variasjon gleder leseren! Det er ganske kjedelig å lese flere sider bare med dialog. Det spiller ingen rolle hvor flink du blir på dialoger – det blir best dersom du blander dialogene med andre typer tekstpassasjer.

Eksempel:
Det er en god idé å beskrive miljøet der dialogen foregår:
«Takk for kaffen», sa Nina og satt ned kaffekoppen på den rødrutede duken. «Vær så god», svarte Tiril og reiste seg opp. Hun samlet kaffekoppene og bar dem ut på det romslige kjøkkenet. Nina satt igjen ved bordet og så ut av vinduet på barna som løp rundt og lekte i hagen.

Tipsene ovenfor er bare tips! De skal hjelpe deg med å lage spennende dialoger og gjøre det enkelt og morsomt for leseren. Bruk dem i din egen skriveprosess, hvis det hjelper deg å komme i gang eller komme deg videre. Hvis ikke – finn på dine egne regler! Husk at du er sjef over ditt manuskript.

Lykke til!


Dette innlegget er basert på en artikkel skrevet av Carina Middendorf

Legg igjen en kommentar

*Obligatorisk felt