I første omgang er det omslaget som skal fange oppmerksomheten til potensielle lesere. Men layouten i selve bokblokken må være gjennomtenkt i like stor grad. Et oversiktlig og estetisk bokblokkdesign er med på å sikre den behagelige leseopplevelsen. Det er imidlertid ikke bare det visuelle aspektet som er avgjørende – bokens utforming og følelsen ved berøring har også en avgjørende støttende effekt. Valg av papirtype er med andre ord også en viktig del av bokprosjektet, og i dette blogginnlegget får du en oversikt over og detaljert informasjon BoDs papiralternativer.
VELG MELLOM FIRE PAPIRTYPER:
Hvit 90 g – lar bilder og grafikk komme til sin rett
For fagbøker er hvitt papir det opplagte valget. Fagbøker inneholder ofte bilder, grafikk eller illustrasjoner. Enten disse vises i farger eller svarthvitt, gjelder følgende: jo klarere hvit bakgrunnen er, jo skarpere og mer fargeekte fremstår de visuelle elementene. 90 grams papiret brukes vanligvis til softcover-bøker (pocketbøker) eller hardcover-bøker (innbundne bøker), men kan også kombineres med innbindingstypene wire-o (spiralbok) eller booklet (hefte). Videre er dette papiret kraftig og nesten ugjennomsiktig, men fortsatt så tynt at softcover-bøker og hardcover-bøker kan inneholde opptil 700 sider.
Kremhvit 90 g – for en avslappet leseopplevelse
Enten det gjelder en kjærlighets-, fantasy- eller spenningsroman – spesielt skjønnlitterære titler er svært teksttunge og inneholder vanligvis få eller ingen bilder. Kremhvitt papir er derfor ideelt for denne typen bøker. Fordelen sammenlignet med det helt hvite papiret ligger i den svakere fargekontrasten mellom skrift og bakgrunn, noe som er mer avslappet for øynene. Denne fargetonen – også kjent som «chamois» – er en behagelig lys beige tone som ikke må forveksles med den typiske gråtonen på resirkulert papir.
Matt 120 g – den gylne middelvei
Det 120 grams fotomatte papiret er tilgjengelig hvis du velger trykkvaliteten premiumtrykk og er spesielt egnet for fagbøker som kokebøker, men også til barnebøker som inneholder både tekst og fargebilder. Som navnet tilsier, har papiret en matt overflate. Det er tykkere og mer ugjennomsiktig enn 90 grams papiret og utmerker seg ved å være veldig behagelig å ta på. Motiver i farger kan trykkes og gjengis med spesiell fargeekthet på dette hvite papiret. Denne papirtypen kan kombineres med alle typer innbinding med unntak av booklet (hefte).
Høyglans 200 g – lar bildene dine stråle
Hvit og glanset – perfekt for fotobøker, illustrerte bøker og bøker som inneholder mange bilder. På dette glansede papiret kommer fargebilder virkelig til sin rett, samt at det er veldig godt å ta på. Videre er 200 g det tykkeste blant våre papirtyper, noe som gjør dette papiret ekstremt slitesterkt og egner deg derfor spesielt godt til barne- eller kokebøker. Denne papirtypen er tilgjengelig i kombinasjon med trykkvaliteten premiumtrykk, og kan med unntak av booklet velges for alle innbindingstyper.
Generell informasjon
Som BoD-forfatter kan du velge mellom tre vektklasser for papiret: 90 g, 120 g og 200 g. Vekten gir informasjon om papirets tykkelse og relaterer seg til gram per kvadratmeter. Omfanget for både softcover og hardcover kan være mellom 24 og 700 sider. Wire-o kan inneholde mellom 24 og 400 sider, mens booklet kan være på 4 til 48 sider.
Passende utforming for enhver bok
Avhengig av bokens sjanger, innhold, layout og design, er enkelte utformingskomponenter spesielt egnet. For eksempel blir enkelte bokformater typisk brukt for skjønnlitterære titler, mens andre er mer opplagt å bruke for faglitterære bøker. Tilsvarende bør valg av papirtype og -farge rette seg etter forholdet mellom tekst og bilder. Alle bøker er unike og skal gjenspeiles i et individuelt design. Som BoD-forfatter kan du velge mellom en rekke kombinasjonsmuligheter når det kommer til bokens utforming – fra innbindingstype og laminering til papirtype og trykkvalitet.
For en god oversikt og mer informasjon om våre alternativer for bokutforming kan du lese dette blogginnlegget: Bokutforming med BoD: Her får du overblikket
Dette innlegget er basert på en artikkel skrevet av Anja Meiners